|
|
|
|
Dette er ei slektside for min familie og den kommer hovedsaklig i fra Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag, men har også noe ifra Nord-Trøndelag.
|
|
|
|
|
SØR - TRØNDELAG |
UTI-MELSMOEN PÅ AUNE
Våren 1838 giftet stesønnen Ole Andersen i Nordgarden på Solem seg med husmannsjenta Siri Andersdatter Solem. De budde først et tak på Solem men flyttet de mellom 1838 og1840 nedi bygda og fikk rydde seg et lie rom på Melsmoen. Det var ingen utveg til å tømre opp stue. Ole Andersen hadde med seg et kvarter sild som startkapital er det sagt og var glad til at han fikk opp ei koie som de budde i helt til omkring 1850. Koia hadde jordgolv og et eneste glas. Når Ola som var stolmaker satt med arbeidet sitt måtte han holde til nedunder blyglaset som sto i skråveggen mot dalen.Når han hadde fått nok til et kjelkelass la han tauet på nakken og dro stolene til byen og solgte.
Noen ganger ble Ola kalt inderst og noen ganger husmann. Han hadde en åkerflekk, men i 1875 nevnes ikke krøter her. Derimot sådde han den våren ¾ tønne havre og ½ tønne potet.
Sønnen Ola tok over etter faren, men nå var det kommet opp ei firkantet stue på Melsmoen. Etter at de fikk granner i Dordi og Elias ble buplassen hetende ”Uti-Moen” da stua sto ytterst av de to. Ola var rykkevis på arbeid ved jernbanen, og desuten i klebersteinsbrottet ved Plassbekken. Kona hans som het Kjersti, kom fra Almlia under Røsbjørgen og var om somrene setertaus i Aunøyen. Om vinteren satt hun og batt ”røtalabber” med store trestikker. Ola var ellers fast slåttakar i Sørgarden på Røttum. ”utimoin” som han kaltes skar seks mæling åker for tomta og en åkerlapp.
Men så vokste barna opp og reiste ut. Da Ola døde flyttet Kjersti til sønnen på Røsbjørgen. Men bror til Ola ga seg til her. Det var Arnt Olsen eller ”melsin” som han ble kalt. Han var med på forskjellig gardsarbeid og var sterk til å tra piggmaskina med den gode handa, for han var lam i venstre arm og fot. Det var nok poliomyelitt som hadde gjort det. Han drev med kopping og var litt av en bygdedoktor når det kneip. Da Arnt kom på gamleheimen og døde der i 1936 ble det lagt øde på Melsmoen.
(etter Hermann Aune) |
|
|
STUGU PÅ RØSBJØRGEN
Lars Olsen Rognes giftet seg i 1860 med enken Kjersti Hansdatter Sagøya. Men Lars syntes det ble tungvint å sitte nedi Sagøya når han hadde både hus og jodr oppå bakkene, og dermed slo sagøyfolket hadde brukt å være der om vinteren og gi opp fôret før Kjersti og Lars giftet seg. De hadde nå hest og fire kyr og sel\ks-sju sauer på bruket, og om vintrene tok Lars på seg tømmerkjøring for å ha litt igjen for hesteholdet. Men så døde Kjersti i 1879, og da det var langt over havet til sønnen sok Lars hadde i Amerika, ga han fra seg gardsparten til Halvor Ingebrigtsen Huus. Halvor hadde giftet seg med Mali Jonsdatter fra Oppstu, så garden igjen kom tilbake til Oppstuslekta. Ikke så lenge etter han tok over kom jordskiftet ig han flyttet da stua og satte den opp igjen like attmed ”Petterstu”, men fjøs og stall bygde han fra nytt av. Det var tanken at sønnenIngebrigt skulle ha tatt over. Men så døde Ingebrigt allerede i 1890 og det ble datteren Ingri som ble værende heime. Hun giftet seg med Ole Olsen Aune fra Uti-Melsmoen, men før de nygifte rakk og ta over døde hun. 15/1 1916 fikk Ole skjøte på eiendommen av svigermora Mali Johnsdatter. Han giftet seg igjen med Berit Pedersdatter fra Petterstugu. Sønnen Peder Olsen Aune, Røsbjørgen har ggarden nå. Han driver med sau og er gift med Margit Iversdatter Rønningen.
(etter Hermann Aune) |
|
|
GRUBBA PÅ AUNE
(OPPI-MELSMOEN)
Elias Olsen Aunøyen tok seg tjeneste da han var i attenårsalderen, men i 1845 kom han heim til plassen på Aunegjerdet for å hjelpe mora som var enke. Han giftet seg med Dorthea Halvorsdatter Løberg fra Horg, men da de vel hadde tatt over plassen måtte de flytte unna for Arnt Henriksen fra Aunøyen som skulle ta iver jorda der. Så var det å rive husa, og de bar tømmedret på akslene opp de bratte bakkene til Melsmoen der Elias og Dorthea hadde fått utvist et nytt plassrom. Husa kom opp igjen et steinkast overfor koia på Melsmoen der Ole Andersn holdt til. Svarelsen for plassen her var fjorten dager i slåttonna og så var det å skjære seks mæling åker i Aunøyen når høsten kom. I 1875 hadde Elias og Dorthea ku og fire sauer og en killing i fjøset, men de slo i Rognesbakkene for å livberge dyra over vinteren. Når de kom heim med høyet var det å dra lasset opp de bratte bakkene. Sønnen Ole Eliassen satt her noen år etter han giftet seg, men i 1910 flyttet han med til eiendommen ”Grubba” som han kjøpte av Aunøyen. Dermed ble Oppi-Melsmoen øde.
(GRUBBA)
I 1909 kjøpte Ole Eliassen Aunøien et jordstykke like ved Rørosvegen sør for Verstien. Han flyttet ned fra Oppi-Melsmoen der han satt som husmann og fikk opp hus på den nye tomta som i daglig tale går under navnet ”Grøbba” grunnet senkning i lendet. 'Det kom opp stue og stabbur her, fjøs og eldhus. Ole Eliassen sikret seg ei seter på Nord Aunevollen og kjøpte Trøplassen av Ola Aunøyen da den ble ledig etter husmannen Ingebrigt. Det ble nå et småbruk som fødde to kyr og noen sauer, men han måtte ut på arbeid ved sia av jordbruket. I mange år var han på Killingdal gruver som tømmermann. Han fikk 2,50 om dag, og det var storbetaling den gangen. Han drev også som snekker go med fabrikasjon av ryggstekker.Ole Eliassen giftet seg med Anne Jonsdatter Mosmælen, emn hun levde ikke lenge. Han ble gift igjen med Marit Ellevsdatter fra Nordistu på Svardal og hun satt med bruket etter mannen døde i 1924. Sønnen Arnt Olsen tok over her høsten 1936. Han er gift med Anna Gjertine Rogstad og er arbeidstyrer ved telegrafverket. I 1952 bygde han våningshus og sommeren 1959 satte han opp nytt fjøs på bruket.
(etter Hermann Aune) |
|
|
SØRSTUEN PÅ ROGNES
Esten Haldorsen leide et halvt spann i Rognes ig punget ut med godt og vel fem daler for denne bygselen i 1608. Han ble reknet for fullgardsmann omkring1628 og la sine tre og en halv skjeppe i tiendekorn. Da koppskatten kom besto huslyden av følgende voksne:
Esten Rognes
Hans høestrue
Olle ibm.
Elli ibm. |
Året etter måtte Esten finne seg i å bøte med klingende sølv da han ikke holdt sine Kierbolcher på kirkegarden istand som han skulle. Like etter døde han og enken satt med garden da korntiende ble krevd inn i 1649.
Men i 1650 festet Elling Ottersen Folstad et spann i garden da han kom hit og giftet seg med enken. Det var han som i 1657 skattet for 23 naut og 5 geit og 8 småfe. Noen velstand ble han ikke etter ham kom til Rognes, for det heter at ”formedelst sin armods skyld” måtte han få slippe med seks daler i bot i 1622 da ham dengte både kona ig datteren til grannen Jon Rognes i deres eget hus. Et par år etter ble Elling i skattene reknet for halvgardsmann og ledingen han måtte ut med var to geiteskinn. Elling giftet seg våren 1652 men Inger Bjørnsdatter som var enke. Han kom fra Bortistu på Folstad og var sønn av Otter.
Men nå var Ole Estensen fra Ingers første ekteskap blitt voksen kar. Og han tok over noe før 1670. Vi møter ham som lagrettsmann på Mo 10/4 1676. Ole Estensen blir borte fra garden i siste åra før sekelskifte. Han står som eier av 1 spann og svarer seks skilling i kverskatt 1670.
Det kommer nye folk her. Det var Ole Pedersen som i 1701 hadde to drenger gående. Han gifter seg med Ingri Olsdatter Soknes. Ole Pedersen slapp heller ikke fri for Amfeldtsvenskene i 1718.
De lettet han for:
9 tønner bygg |
|
2 pund og 12 mark smør |
|
|
|
25 tønner havre |
|
2 pund og 9 mark ost |
|
|
|
44 lass høy |
|
1 kvarter gryn |
|
|
|
1 hest |
|
1 kvarter rugmjøl |
|
|
|
4 kyr |
|
4 tønner mjøl |
|
|
|
2 nautfall kjøtt |
|
½ tønne malt |
|
|
|
2 saukropper |
|
½ tønne sild |
|
|
|
1 svin |
|
|
Ellers rasket de med seg sengklær og linklær, andre klær og gardsredskap. På vintertinget 1719 la Ole fram tapslisten og skadetaksten kom opp i 144 riksdaler 1 ort.
Ole Pedersen nevnes som bruker på Rognes 1 spann ved skadeoppgjør 1719. Han står også som bruker i matrikkelen 1725, meni 1729 er det sønnen Anders som står som bruker. Garden har gått over fra far til sønn mellom 1725 og 1729. Anders står som bruker i matriklene fra 1729 til 1745 og svarer for 1 spann. Han var gift med Gjertru Svendsdatter fra Svendstu på Røttum.
Sønnen Ole Andersen fikk kona fra Sørgarden på Røttum. Kari Olsdatter kom hit 1748, men hun døde 1767 og Ole gifter seg igjen i 1772 med Anne Eriksdatter fra Sandberget under Lillebjørgen.
Sønnen Peder Olsen Rognes var skrivefør og satte sjøl navnet sitt i tingbokada han møtte som lagrettsmann vinteren 1802. Han var bygningskyndig og var med som takstmann i Haltdalen prestegard. Samme karen var ”Saug Foget” for fru Stiftamtmanninde Mølmann da markegangsforretning ble holdt i 1792 mellom Rognes og Godøyen.
Vinteren 1788 fikk han auksjonsskjøte av sorenskriver Koefoed på garden som skyldte 1 spann for 700 riksdaler. Han lånte 450 riksdaler av fru Mølmann for å få ordnet opp med gardskjøpet. Høsten 1798 var han sammen med Henrik Jensen Folstad om å klage over urettferdigheten med pliktskyss i bygda. Han giftet seg i 1775 med Gjertru Jensdatter Skjerli. Hun døde etter fire års ekteskap og han giftet seg igjen med Barbro Pedersdatter Soknes. Hun levde til 1791 og han giftet seg igjen med Berit Steffensdatter Mosand. På skiftet etter Barbro ble garden takstert til 600 riksdaler.
Peder drev også og lånte ut penger på rente. Men et tingsvitne av 3/12 1802 sier at Peder Olsen Rognes gjennom 20 år mistet 10 hester forutenom mange kyr. Tross sin flid ble han i stedet for å være formuende bare gjeldfri og tåelig velstående. Han mistet da en hest igjen som hadde lungeverk.
Han hadde ingen tjenere 1801. Sønnen Jens Pedersen, som var den yngste av første ekteskap, tok over garden 4/2 1804 og gav faren kår. Storkleinåret 1812 giftet han seg med Else Olsdatter Vold.
26.januar 1809 søkte han om å bli fritatt for tjeneste i landsvernet da han har ”et meget stort gaardsbrug at bestyre og en skrøbelig familie og forsørge” Hverken faren eller mora var arbeidsføre i 1809. Han ble fritatt. Fant seg sjøl udugelig grunnet ”øyensvaghed”.
Høsten 1809 kjøpte han Rognes sag av greven av Schmittow med tilhørende herligheter for 50 riksdaler. I 1816 la han 35 speciedaler i sølvskatt.
På vårparten 1833 fikk sønnen Peder Jensen skjøte av faren for 300 speciedaler. Sammen med kuratoren Ole Andersen Løkken ga han foreldrene brukskontrakt. Han giftet seg Marit Martinsdatter Bjerkset. Datteren Berit Pedersen var jordtaus og hun giftet seg med Sivert Andersen Grytdal. Deres datter Marianna Sivertsdatter er gift med Jonny Olsen Aunøien og de er bondefolk på Rognes i dag.
(etter Hermann Aune)
I det skrivende år 2005 er det sønn av Marianna Sivertsdatter og Jonny Olsen Aunøien, Per Ove Aunøien som er bondefolk på Rognes. |
|
|
NORD-TRØNDELAG |
|
LEANGSAUNET
Øveraunet
Leangsaunet var husmannsplass under Leangen Østre. (bnr1) i omkring 100 år fra ca 1820 til heimen vart nedlagt i 1921. Heimen lå oppe i marka nord for Hammarvatnet, ca 2 km øst for Leangen østre.
Husdyr 1865: 1 storfe, 7 sauer, 2 geiter
Husdyr 1875: 1 ungnaut, 6 sauer 1 gris
Småmengde 1865: ¼ tønne bygg, 1 tønne havre 6 tønner poteter.
Småmengde 1875: : ¼ tønne bygg, 1 tønne havre 4½ tønner poteter, 1 skålpund grasfrø, 1/10 mål jord med andre vekster.
(Bygdebok for Åsen bind IV) |
|
|
FRIGÅRDEN
Frigården nedre
Eiendommen Frigården ble skilt ut fra Leangen vestre den 21.10.1904, og hadde før den tid vært husmannsplass under Leangen vestre helt fram til 1760. Frigården ligger på den nordvestre siden av Hammervatnet, ca. 1,5 km øst for Leangen østre. Navnet Frigården viser etter alt og dømme til at dette utgangspunktet var en husmannsplass som det ikke skulle betales for.Eiendommen består i dag av totalt ca. 100 daa, av dette er 8 daa dyrka jord og resten skog.
Husdyr 1865: 1 storfe, 6 sauer
Husdyr 1875: 1 ku, 10 sauer 1 gris
Småmengde 1865: ½ tønne bygg, 1 tønne havre, 4 tønner poteter.
Småmengde 1875: : ½ tønne bygg, 1 tønne havre, 1/16 tønne erter, 4 tønner poteter, 1/8 mål jord med andre vekster.
(Bygdebok for Åsen bind IV) |
|
|
Kilder:
Hermann Aune: Bygdefolk og bygdeliv i Støren, bind I - III
Alf Eggset: Bygdebok for Støren etter ca. 1960, bind IV (2002)
Per O. Rød, Singsåsboka, bind III
Bygdebok for Åsen, bind I-V |
|
|