Slekt

Esten Haldorsen leide et halvt spann i Rognes ig punget ut med godt og vel fem daler for denne bygselen i 1608. Han ble reknet for fullgardsmann omkring1628 og la sine tre og en halv skjeppe i tiendekorn. Da koppskatten kom besto huslyden av følgende voksne:

Året etter måtte Esten finne seg i å bøte med klingende sølv da han ikke holdt sine Kierbolcher på kirkegarden istand som han skulle. Like etter døde han og enken satt med garden da korntiende ble krevd inn i 1649.
Men i 1650 festet Elling Ottersen Folstad et spann i garden da han kom hit og giftet seg med enken. Det var han som i 1657 skattet for 23 naut og 5 geit og 8 småfe. Noen velstand ble han ikke etter ham kom til Rognes, for det heter at ”formedelst sin armods skyld” måtte han få slippe med seks daler i bot i 1622 da ham dengte både kona ig datteren til grannen Jon Rognes i deres eget hus. Et par år etter ble Elling i skattene reknet for halvgardsmann og ledingen han måtte ut med var to geiteskinn. Elling giftet seg våren 1652 men Inger Bjørnsdatter som var enke. Han kom fra Bortistu på Folstad og var sønn av Otter.
Men nå var Ole Estensen fra Ingers første ekteskap blitt voksen kar. Og han tok over noe før 1670. Vi møter ham som lagrettsmann på Mo 10/4 1676. Ole Estensen blir borte fra garden i siste åra før sekelskifte. Han står som eier av 1 spann og svarer seks skilling i kverskatt 1670.
Det kommer nye folk her. Det var Ole Pedersen som i 1701 hadde to drenger gående. Han gifter seg med Ingri Olsdatter Soknes. Ole Pedersen slapp heller ikke fri for Amfeldtsvenskene i 1718.
De lettet han for:

9 tønner bygg		2 pund og 12 mark smør

25 tønner havre		2 pund og 9 mark ost

44 lass høy		1 kvarter gryn

1 hest		1 kvarter rugmjøl

4 kyr		4 tønner mjøl

2 nautfall kjøtt		½ tønne malt

2 saukropper		½ tønne sild

1 svin

Ellers rasket de med seg sengklær og linklær, andre klær og gardsredskap. På vintertinget 1719 la Ole fram tapslisten og skadetaksten kom opp i 144 riksdaler 1 ort.
Ole Pedersen nevnes som bruker på Rognes 1 spann ved skadeoppgjør 1719. Han står også som bruker i matrikkelen 1725, meni 1729 er det sønnen Anders som står som bruker. Garden har gått over fra far til sønn mellom 1725 og 1729. Anders står som bruker i matriklene fra 1729 til 1745 og svarer for 1 spann. Han var gift med Gjertru Svendsdatter fra Svendstu på Røttum.
Sønnen Ole Andersen fikk kona fra Sørgarden på Røttum. Kari Olsdatter kom hit 1748, men hun døde 1767 og Ole gifter seg igjen i 1772 med Anne Eriksdatter fra Sandberget under Lillebjørgen.
Sønnen Peder Olsen Rognes var skrivefør og satte sjøl navnet sitt i tingbokada han møtte som lagrettsmann vinteren 1802. Han var bygningskyndig og var med som takstmann i Haltdalen prestegard. Samme karen var ”Saug Foget” for fru Stiftamtmanninde Mølmann da markegangsforretning ble holdt i 1792 mellom Rognes og Godøyen.
Vinteren 1788 fikk han auksjonsskjøte av sorenskriver Koefoed på garden som skyldte 1 spann for 700 riksdaler. Han lånte 450 riksdaler av fru Mølmann for å få ordnet opp med gardskjøpet. Høsten 1798 var han sammen med Henrik Jensen Folstad om å klage over urettferdigheten med pliktskyss i bygda. Han giftet seg i 1775 med Gjertru Jensdatter Skjerli. Hun døde etter fire års ekteskap og han giftet seg igjen med Barbro Pedersdatter Soknes. Hun levde til 1791 og han giftet seg igjen med Berit Steffensdatter Mosand. På skiftet etter Barbro ble garden takstert til 600 riksdaler.
Peder drev også og lånte ut penger på rente. Men et tingsvitne av 3/12 1802 sier at Peder Olsen Rognes gjennom 20 år mistet 10 hester forutenom mange kyr. Tross sin flid ble han i stedet for å være formuende bare gjeldfri og tåelig velstående. Han mistet da en hest igjen som hadde lungeverk.
Han hadde ingen tjenere 1801. Sønnen Jens Pedersen, som var den yngste av første ekteskap, tok over garden 4/2 1804 og gav faren kår. Storkleinåret 1812 giftet han seg med Else Olsdatter Vold.
26.januar 1809 søkte han om å bli fritatt for tjeneste i landsvernet da han har ”et meget stort gaardsbrug at bestyre og en skrøbelig familie og forsørge” Hverken faren eller mora var arbeidsføre i 1809. Han ble fritatt. Fant seg sjøl udugelig grunnet ”øyensvaghed”.
Høsten 1809 kjøpte han Rognes sag av greven av Schmittow med tilhørende herligheter for 50 riksdaler. I 1816 la han 35 speciedaler i sølvskatt.
På vårparten 1833 fikk sønnen Peder Jensen skjøte av faren for 300 speciedaler. Sammen med kuratoren Ole Andersen Løkken ga han foreldrene brukskontrakt. Han giftet seg Marit Martinsdatter Bjerkset. Datteren Berit Pedersen var jordtaus og hun giftet seg med Sivert Andersen Grytdal. Deres datter Marianna Sivertsdatter er gift med Jonny Olsen Aunøien og de er bondefolk på Rognes i dag.

I det skrivende år 2005 er det sønn av Marianna Sivertsdatter og Jonny Olsen Aunøien, Per Ove Aunøien som er bondefolk på Rognes.