|
"Kanskje
han leter etter en -etter en -.."En prikkete eller blomstrete
Bakestrax ?" spurte Sprett, "Ja", sa Brumm, "nettopp
en sånn en. Eller kanskje ikke." Sprett så strengt
på Brumm. |
|
"Vel",
sa Ugla, "de prikkete eller blomstrete Bakestraxene er nettopp
en - eller i det minste er de mer lik en - naturligvis,det avhenger
også av - nå ja, saken er den," sa han oppriktig,
"egentlig vet jeg ikke hvordan slike Bakestraxer ser ut".
(Huset på Bjørnehjørnet) |
|
Den neste dagen
var en helt annerledes dag. I stedet for varmt og deilig, var det
kaldt og tåkete. Brumm var ikke lei seg for sin egen skyld,
men når han tenkte på all den honningen som biene ikke
kom til å lage denne dagen fordi det var så kaldt og
tåkete, så ble han litt bedrøvet for bienes skyld.
(Huset på Bjørnehjørnet) |
|
"Jeg har
nettopp tenkt på noe, og nå har jeg bestemt meg. Dette
er ikke den riktige sorten bier!" "Er det ikke?"
"Nei, det er en helt gal sort. Og da tror jeg helt sikkert
at de også lager en helt gal sort honning (Ole Brumm) |
|
...og hele
tiden sa Brumm til sg selv:"hvis jeg bare kunne finne på
noe"! For han var helt sikker på at et Meget Lyst Hode
kunne fange en heffalomp hvis det bare fant den rette måten
å gjøre det på. (Ole Brumm) |
|
Men han så
ikke opp, for dersm du ser opp og ser en Meget Vill Heffalomp som
ser ned på deg, så kan det hende at du glemmer det du
vil ha sagt (Huset på Bjørnehjørnet) |
|
Han het egentlig
Bitte Lillebill, men de kalte ham bare Lillebill når de snakket
til ham. Det hendte forresten nesten aldri, unntagen når en
eller annen sa:"Nei, hør nå her, Lillebill!"
Lillebill hadde vært hos Kristoffer Robin et øyeblikk,
og han skulle springe rundt en nyperosebusk for å trene seg
litt, men i stedet for å komme tilbake på den andre
siden som ventet, hadde han ikke gjort det, og ingen visste hvor
det var blitt av ham. (Huset på Bjørnehjørnet) |
|
Sporene!"
sa Brumm. "Et tredje dyr har sluttet seg til de to andre!"
"Brumm!", ropte Nøff," tror du det er enda
en vussel?" "Nei," s Brumm, "dette er et annet
slags spor. Enten er det to vussler og en - for eksempel - vissel,
eller to - for eksempel - vissler og en - hvis det er det det er
- vussel" (Ole Brumm) |
|
Her kan du
se." Han pekte på bakken foran seg. "Hva ser du
der?" "Spor," sa Nøff. "Pote-merker,"
sa han ivrig. "Brumm, tro du der er en - en - en vussel?"
"Hvem vet, " sa Brumm, "noen ganger er det en vussel,
og noen ganger er det noe annet. Du kan aldri være sikker
når det gjelder potemerker." (Ole Brumm) |
|
Edvard
Brumm, blant venner også kalt Ole Brumm, eller bare Brumm,
kom en dag ruslende gjennom skogen mens han trallet på en
liten vise. (Ole Brumm) |
|
Brumm",
sa Sprett vennlig,
- Du har ikke mye forstand.
- Nei, jeg vet det, sa Brumm beskjedent. (Ole Brumm) |
|
Brumm
visste hva han mente, men siden han var en bjørn med Bare
Liten Forstand, så kunne han ikke finne de riktige ordene.
(Huset på Bjørnehjørnet) |
|
"Ja,"
sa Ole Brumm.
"Nå skjønner jeg," sa Ole Brumm.
"Jeg er en Dum Bjørn på Ville Veier," sa
han, "og jeg er en bjørn Uten den Minste Forstand!"
"Du er den Beste Bjørnen i Hele Verden," sa Kristoffer
Robin trøstende.
"Er jeg virkelig det ?" sa Brumm håpefullt.
Plutselig lyste han opp. "i hvert fall er det snart tid for
litt mat," sa han.
Og så gikk han hjem for å spise (Ole Brumm) |
|
For
når man er en Bjørn med bare Liten Forstand, og man
Tenker på Ting, så er det ofte at Tingen kjennes så
mye lurere ut når den er inne i deg enn når den kommer
ut og andre kan se på den (Huset på Bjørnehjørnet)
|
|
"Hvor
skal du hen?", sa Ole Brum,
og skyndte seg etter han.
"Ingen steder", sa Kristoffer
Robin, og så gikk de dit. |
|
Nøff
gikk forsiktig nærmere
Brumm.
"Brumm!" hvisket han.
"Ja, Nøff?"
"Ingenting", sa Nøff og tok labben
hans. "Jeg ville bare være sikker på at du var
her." |
|